Gordonsetteren
Historikk
Gordonsetteren hører til de "Engelske "
stående fuglehundrasene. I gamle
rasebeskrivelser heter det at "gordonsetteren er
den største, kraftigste og tyngste og derfor er
den langsomst av setterne". Allerede i slutten
av forrige århundre begynte et målbevisst arbeid
med å komme bort fra dette. I dag er
gordonsetteren gjennomgående en middels stor
hund med fart, søk og jaktegenskaper som kan
konkurrere med alle andre fuglehundraser. En del
av sine "Adelsmerker", det dype og de spesielle
fargetegningene, samt en del egenskaper i adferd
og psyke har den i midlertidig i behold.
Gordonsetteren kom forholdsvis tidlig til Norge.
Allerede omkring 1850 bosatte en engelskmann,
John Blackwell, seg i Vågå. Han var en ivrig
jeger og brakte med seg flere gordonsettere som
han drev et meget nøyaktig og strengt avlsarbeid
med. Vi har også fått importert hunder fra
Danmark, Tyskland, Frankrike, USA og en rekke
andre land.
Dagens gordonsetter
Dagens gordonsetter er friske, sterke dyr med
godt gemytt. De tilpasser seg derfor fint i en
moderne familiesituasjon. Enkelte individer fra
slekter med meget sterk jaktlyst kan bli
egenrådige og sta, men må ikke tolkes som om
dette er dårlig gemytt. Hunder med dårlig gemytt
lukes bort på utstillinger og jaktprøver. Disse
hundene blir ikke anbefalt i avl.
Av størrelse og
utseende har gordonsetteren såkalt "setterpreg",
dette betyr at den ligner både engelsk og
irsksetter, men alle gordonsettere er svarte med
brune avtegn på hode og bein. Pelsen skal være
glatt og blank med faner på bein og hale.
Hodeformen er noe dypere enn hos de andre
setterne. Typisk er også den såkalte
"leppefold", en liten utbuling i munnviken. En
velutviklet gordonsetter med sin glinsende
svarte pels med varme brune avtegn, er svært
vakkert, mange mener den vakreste av
setterrasene.
Tidligere ble
gordonsetterne ansett for å være store og tunge
og nærmest ute av stand til å konkurrere med de
andre setterrasene hva angikk fart og stil.
Dette er på tide å glemme, fordi dagens
gordonsettere har fart og stil fullt på høyde
med de andre rasene. Bruksmessig fungerer
gordonsetteren svært godt, først og fremst pga
stor jaktlyst, stor slitestyrke, med gode labber
og funksjonell kroppsbygning. I tillegg kommer
godt jaktvett og god samarbeidsvilje. Dette gjør
gordonsetteren til en god brukshund.
Dagens moderne
gordonsetter er fremragende til jakt på fjellet
etter rype, på lavland etter fasan og rapphøns,
og sist men ikke minst i skog på skogsfugl og
rugde. Mange gordonsettere har medfødt rapport,
denne egenskapen er spesielt verdifull på
skogsfugljakt. De fleste gordonsettere har evne
til å avpasse søket etter terrenget.
Gordonsetterens
størrelse
Mankehøyde for Norge:
Hannhunder: 60-65 cm
Tisper: 58-63 cm
