Primusen hoster litt, og flammen
begynner å dø hen. Tomt for drivstoff. En ny flaske står klar. Best
å bytte så snart som mulig, før kulda tar tak inne i teltet også.
Med vante hender skrus den tomme tanken av. Han har gjort dette
tusen ganger før. Denne gangen har han oversett en liten flamme som
fortsatt er igjen på brenneren. Det er fortsatt trykk på tanken, og
de ørsmå restene av bensin spruter ut i det tanken løsnes. I løpet
av sekunder står halve teltet i lys lue. Han rekker ikke tenke på
annet enn å redde seg sjøl der han stuper ut gjennom det gapende
hullet i det brennende teltet. Ute er det polarnatt, og han står der
i dunjakke og undertøy. Vottene er brent opp, men han klarer å redde
GPS og satellittelefon.
Det kunne vært
deg
Hva ville du gjort i denne situasjonen? Om du er i arktis eller
på Hardangervidda er egentlig irrelevant i en slik sammenheng.
Eventyreren Mike Horn, som opplevde dette marerittet, klarte å bygge
en iglo, fikk tilkalt hjelp med telefonen og ble reddet etter to
frosne dager. Like relevant som hva du ville gjort, er hva du gjør
for å unngå å havne i samme situasjon. Fyrer du sikkert nok?
De fleste
teltprodusenter advarer mot bruk av primus inne i teltet. Like fullt
er innendørs fyring en forutsetning for et relativt komfortabelt
vinterfriluftsliv. Dersom du er klar over de viktigste faremomentene
kan det også gjøres på en ganske sikker måte. Likevel vil det alltid
være ditt ansvar å vurdere hva du syns er trygt nok.
Hvilket
drivstoff?
Allerede ved valg av drivstoff kan du gjøre mye med hensyn på
risikonivå. Rødsprit og gass er i utgangspunktet uegnet under
vinterforhold, så valget står grovt sett mellom parafin og bensin.
Skal du bruke bensin er firetakts miljøbensin er rimelig og godt
valg. Bensinen brenner rent og gir god driftssikkerhet. Forvarming
går også svært fort, men det finnes en tungtveiende ulempe: Bensin
er eksplosivt. Parafin er slik sett et sikrere valg. Ulempene med
parafin er lengre forvarmingstid, behov for rødsprit til forvarming
og en noe større tendens til soting. Hvilke argument som veier
tyngst kan bare du vurdere. Uansett hva slags drivstoff du velger er
det viktig at du ikke fyller tanken fullere en anvist. Det gir fort
for stort trykk i tanken, noe som kan føre til lekkasjer, høye
flammer eller i verste fall eksplosjon.
Kjenn brenneren
din
Når du legger ut på vintertur er det viktig at du kjenner
brenneren din. Kjenner du konstruksjonen så godt at du kan fikse den
i dårlig lys og med valne fingre? Hvis ikke er det på sin plass med
ei kveldsøkt med trening ved kjøkkenbordet. Skal du langt av lei kan
det være lurt å ta med to brennere. På snaufjellet er en ille ute om
en ikke får smelta snø. Det kan dessuten være svært så behagelig å
legge en kranglete brenner til side om morgenen, og heller ta
reparasjonen når varmen kommer i teltet.
At du kjenner
brenneren er også viktig under forvarminga. Du kan øke
sikkerhetsmarginen betraktelig ved å plassere primusen i bunnen av
kuldegropa i denne fasen. Da har du plutselig en ekstra halvmeter å
gå på. Gjør uansett forvarminga i ytterteltet, eventuelt utendørs om
du er usikker og været tillater det.
Med primusen i
innerteltet
Når primusen har kommet skikkelig i gang og brenner fint, går
det an å ta den inn i innerteltet. Med en primus som går for fullt i
et så lite rom kan en oppnå en god stuetemperatur, selv om
minusgradene står i kø ute. Å ta inn brenneren er også en fin måte å
tørke innerteltet på siden det alltid blir kondens vinterstid.
Om du velger å fyre
i innerteltet bør du skaffe deg en plate til å ha under primusen.
Det finnes slike produkter på markedet for de fleste modeller, men
en bit kryssfiner gjør egentlig samme nytta. Plata sørger for at
brenneren står støtt, og gir ekstra sikkerhet ved eventuelle
lekkasjer. Det er uansett viktig å være oppmerksom når man bruker
brenneren i innerteltet ettersom tabbekvota er minimal. Ikke minst
er det viktig at en ikke sovner fra den!
Kullos, den
snikende faren
Vanlig primusdrivstoff som parafin og bensin klassifiseres
kjemisk som hydrokarboner. Dette er stoffer som i første rekke er
bygd opp av hydrogen og karbon. Ved forbrenning av hydrokarboner
dannes vann og karbondioksid, samtidig som oksygenet i lufta
forbrennes. Det er en utbredt misforståelse at det er forbruket av
oksygen som utgjør en fare for teltbeboerne. Dette er imidlertid
svært sjelden problemet. Problemet oppstår dersom forbrenningen av
drivstoffet er ufullstendig. Ufullstendig forbrenning kommer av for
liten oksygentilgang under forbrenningen, vanligvis som følge av
svakheter i konstruksjonen. I tillegg til kullos utvikles mer eller
mindre sære molekyler som aldehyder og diverse organiske syrer.
Disse kan gi seg til kjenne gjennom sviende og rennende øyne, men
ofte merkes ingenting til biproduktene.
Kullos er en
usynlig og luktfri gass. Den er farlig fordi den binder seg svært
lett til de røde blodlegemene når den pustes inn. Dersom en puster
inn mye kullos tar den nesten all kapasiteten som skulle ha vært
brukt til oksygentransport. Dermed får ikke kroppen tilstrekkelig
oksygen, man blir trøtt og apatisk, og sovner stille inn. Dette gjør
kullos til en meget farlig gass.
Produksjonen av
kullos er mye større når flammen kjøles ned av en kjele, enn når
flammen får brenne fritt. Dette skjer fordi gassen kjøles med mot
kjelebunnen før den er ferdig forbrent. Man bør altså være spesielt
nøye med lufting når det kokes mat og smeltes snø i teltet. En skal
også være oppmerksom på at kullosen samles opp i teltet. Spesielt om
vinteren når snømattene er spadd ned, og det gjerne ligger snø og is
i ventiler, kan luftutskiftningen i teltet bli svært lav. Da kan
også en fritt brennende primus være farlig.
Ingen grunn til
panikk
Etter å ha lest dette kan det kanskje virke som om det å bruke
kokeapparat i teltet er på grensa til ekstremsport. Det er langt fra
sannheten, selv om risikomomentene som er beskrevet her er høyst
reelle. Dersom du kjenner farene, og forholder deg deretter, er du
garantert mange fine kvelder i teltet - med primusen som naturlig
midtpunkt.
